Slik teller sensorene
Små sensorer på kroppen kan brukes til å måle bevegelser i idrett, både på trening og i kamp [1]. Men forskerne må først bestemme hva som skal telle som et hopp eller et rykk [2].
I studier med mikrosensorer brukte de fleste én enkelt og ganske lik grense [2]. I disse studiene telte hopp oftest når de var over 40 cm [2]. Rykk, nedbremsing og retningsskifte telte oftest over 3,5 m/s² [2]. Det betyr en rask endring i fart, målt i meter per sekund for hvert sekund.
Ulike metoder, ulike grenser
Oversikten over hvordan belastning deles inn i soner, dekket 86 studier [2]. Studier med posisjonssystemer (LPS) brukte oftest over 2,0 m/s² for akselerasjon og nedbremsing, altså en lavere grense enn i mikrosensorstudiene [2]. Grensene der var svært ulike dem i videoanalyse og mikrosensorstudier [2].
Størst uenighet var det om lav intensitet, om bevegelser som er typiske for basketball, og mellom målemetodene [2]. Forskerne ber om felles retningslinjer [2]. Sjekk derfor alltid hvordan et tall er målt før du sammenligner det med andre.
Fra kvarter til kvarter
En studie fulgte 15 ungarske U19-spillere i åtte hjemmekamper med et posisjonssystem [3]. Hoppene varierte mellom kvartene [3]. I eksplorative analyser var forskjellen tydelig for sentre, mellom 2. og 3. kvarter og mellom 3. og 4. kvarter [3]. Sammendraget oppgir ikke hvor mange hopp spillerne tok [3].
Samspillet mellom posisjon og kvarter var bare på grensen til signifikant [3]. Høyintensive nedbremsinger skilte seg mellom guards og forwards i 2. kvarter [3]. Player Load, et samlet mål på kroppsbelastning, og høyintensive akselerasjoner viste ingen forskjeller [3]. Forfatterne sier at funnene ikke kan overføres til andre lag [3].
Nivå og sesongfase
En studie fulgte 14 kvinnelige college-spillere (NCAA Division I, snittalder 21 år) gjennom tre sesonger [4]. De målte belastning i trening og kamp [4]. Den varierte mellom sesongfasene, og den 20-timers førsesongen hadde høyest belastning, også for akselerasjoner og nedbremsinger [4]. Funnene gjelder én gruppe kvinner på høyt nivå, ikke alle spillere [4].
En oversikt over 35 studier sammenlignet elite, sub-elite og ungdom [5]. Elitespillere løp kortere og med lavere snittfart enn spillere på lavere nivå og ungdomsspillere [5]. Forfatterne mener det trengs mer forskning på akselerasjon og nedbremsing i kamp før bildet er klart [5].
Hva betyr det for treningen?
Forfatterne av U19-studien mener at øvelser bør tilpasses posisjon, for best mulig prestasjon og lavere skaderisiko [3]. De understreker samtidig at funnene ikke kan generaliseres [3]. Oversikten over kampkrav peker på at treningen bør ligne kampen [5].
En oversikt over 74 studier om retningsskifte fant ingen klar vinner blant treningsformene [6]. Forfatterne mener evnen til å skifte retning er en spesifikk ferdighet, og at oppgaven du trener, bør ligne den kampen krever [6].
Dette tar du med på neste trening
- Tren hopp og landing med god teknikk og lavt volum, helst med en trener til stede. Start med Box Jump, og vent med Depth Jump til du mestrer grunnleggende hopp og landing.
- Øv på stopp, rykk og retningsskifter slik de skjer i kamp, for eksempel med Defensive Slide.
- Er du sliten, hold volumet lavt og teknikken ren. Avslutt heller økta enn å slurve med landingene.
- Spør treneren hvordan laget måler belastning, og hva som telles som hopp og rykk. Les også Belastningsstyring og treningsmengde og Oppvarming som skadeforebygging.
- Får du vondt i knær, ankler eller legger, bør du snakke med lege eller fysioterapeut.
Det finnes ikke ett fasittall for hvor mye du hopper i kamp. Tren kampnært med god teknikk, og spør treneren hva laget faktisk måler.
Kilder
- Camomilla V, Bergamini E, Fantozzi S, Vannozzi G. Trends Supporting the In-Field Use of Wearable Inertial Sensors for Sport Performance Evaluation: A Systematic Review. Sensors (Basel). 2018;18(3):E873. doi:10.3390/s18030873
- Tuttle MC, Power CJ, Dalbo VJ, Scanlan AT. Intensity Zones and Intensity Thresholds Used to Quantify External Load in Competitive Basketball: A Systematic Review. Sports Med. 2024. doi:10.1007/s40279-024-02058-5
- Farago N, Horvath D, Kopper B, Hegedus A. Between-Quarter and Between-Position Variability of External Load Demands in a U19 Basketball Team: A 2024-2025 Hungarian Junior League Analysis. J Funct Morphol Kinesiol. 2026. doi:10.3390/jfmk11030302
- Hudy A, Shah J, Kraemer WJ, Burland JP, Glaviano NR, Morgan K, et al. Characterization of Workloads Across Three Seasons in Elite Division I Collegiate Women's Basketball Players. J Strength Cond Res. 2026. doi:10.1519/jsc.0000000000005580
- Petway AJ, Freitas TT, Calleja-González J, Medina Leal D, Alcaraz PE. Training load and match-play demands in basketball based on competition level: A systematic review. PLoS One. 2020;15(3):e0229212. doi:10.1371/journal.pone.0229212
- Nygaard Falch H, Guldteig Rædergård H, van den Tillaar R. Effect of Different Physical Training Forms on Change of Direction Ability: a Systematic Review and Meta-analysis. Sports Med Open. 2019;5(1):53. doi:10.1186/s40798-019-0223-y